Gatekunst

Denne stripen med negativer fant jeg en dag på Alexander Kiellandsplass i Oslo noen måneder tilbake. Nå har jeg fått skannet dem og resultatet ser du over.

Mokasiner

Etter en særdeles vellykket tur til Salt Lake City fant jeg en pakke "gjør-det-selv" pakke med mokasiner. Gjemt innerst i et hjørne i en indiander-butikk lå den, sikkert siden 1980-tallet. Støvet lå tykt på dem. Og nå, fire dager etter hjemkomst er de ferdige:

NYE SKO!

Ny jobb = nye sko

Masse fine nye sko! :)

Life is a hell of a thing to happen to a person

Fantastiske publikasjoner

Jeg ønsker meg:

Tittei

Det er lenge siden jeg hadde tirsdagsmorra-blues, det er lenge siden jeg drømte om Buckowski og det er enda lenger siden jeg forlot Tromsø til fordel for Oslo. På godt og vondt har det vært en forandring jeg trengte. Samtidig som det ikke har båret like mange frukter som jeg hadde håpet.

Jeg jobber, masse. Dog ikke med masteren, som jo egentlig var meningen. Livet i Oslo er ikke like enkelt som i Tromsø, med et lite kvisthullværelse og måltidene på Driv. Egen leilighet og mat (som må lages selv!) gjør seg ikke på bare studielånet. Det er ikke like givende, like kreativt og intellektuelt utfordrende å være i Oslo og jobbe med retail. Alt jeg vil er å bli ferdig. Endelig starte på de store prosjektene...

Jeg tar meg selv å si til meg selv at snart, snart får jeg bedre tid, skal jeg skrive mer, gjøre mer, være et bedre menneske. Men jeg lyver for meg selv. Bevisst og uten skam. Det blir det ikke et godt liv av...

Tirsdagsmorrablues

Musikk jeg har hørt på i det siste:

Sera Cahoone

The Drones

Sylvie Lewis

Johnny Casino (høres veldig ut som Considerate Lovers)

Ellers går høsten sakte fremover. Uten hjem og med den spede begynnelse på en master.
Sakte men sikkert går det fremover. Jeg liker Oslo.

Å være sint

Det er ikke alltid lett. Å reise bort, altså. Å reise fra ansvar og oppgaver, overlate til andre å gjøre oppgaver du helst ville ha kontroll på selv. Det verste er dog når du endelig greier å dra, gi fra deg alt for så å oppdage at det ikke blir gjort. 

Jeg er i København og jeg er sint. Fordi det som skulle vært gjort ikke er blitt gjort. Nå må jeg fikse andres problemer. Det er så skuffende når folk du stoler på svikter på de enkleste ting. Blæh.

Nei, en kopp kaffe på Floras fikser sikkert alt :)

Å reise.... eller begynne på nytt?

Jeg var i Trondheim. Det varte lange år.
Jeg var i Tromsø. Det varte i over ett år.
Jeg var i Essen. Det varte ett døgn.
Jeg var i Amsterdam. Det varte ikke lenge nok.
Jeg er i København. Det ikke lenge igjen.
Jeg skal til Oslo. Der blir jeg lenge.

Det er vel her jeg får meg et hjem snart. Får meg leilighet, skriver ferdig masteren, jobber litt og reiser kanskje rundt.

Jeg har funnet kjærlighet, vil det holde? Jeg er jevnt over lykkelig, han er verdens fineste fyr. Sakte, men sikkert begynner jeg å tro at det kan vare, at det kan lykkes. Er det nå livet kan starte igjen? Men vil Oslo gjøre meg glad, vil det være et rom der for meg..? Eller må jeg reise igjen om en stund?

For mye av noe...

Jeg våknet litt freaket ut i dag morges.

Drømmen satt forsatt som et ekko i hodet mitt.

Søvnig kunne jeg ikke annet enn å dele denne opplevelsen med min venn.

Jeg hadde drømt, drømt om en mann hvis bøker jeg har lest de siste ukene.

Og jeg innser at nå bør jeg ikke lese mer av ham lenger.

Bukowski er en fantastisk forfatter. La meg ha sagt det.

Men han får meg til å drømme sære greier.

Nattens drøm gikk som følger:

Vi drikker whisky i et rom med strietaper på veggene.

Alt i rommet er forskjellige nyanser av brun.

Vi legger oss på sengen.

Jeg har fått penis,

Bukowski har fått den kvinnelige motparten.

Det går som det må gå.

Jeg våkner med utrolig noia og en merkelig følelse av makt.

Så nå er alle Bukowski-bøkene levert tilbake til bibilioteket.