Det er lenge siden jeg hadde tirsdagsmorra-blues, det er lenge siden jeg drømte om Buckowski og det er enda lenger siden jeg forlot Tromsø til fordel for Oslo. På godt og vondt har det vært en forandring jeg trengte. Samtidig som det ikke har båret like mange frukter som jeg hadde håpet.
Jeg jobber, masse. Dog ikke med masteren, som jo egentlig var meningen. Livet i Oslo er ikke like enkelt som i Tromsø, med et lite kvisthullværelse og måltidene på Driv. Egen leilighet og mat (som må lages selv!) gjør seg ikke på bare studielånet. Det er ikke like givende, like kreativt og intellektuelt utfordrende å være i Oslo og jobbe med retail. Alt jeg vil er å bli ferdig. Endelig starte på de store prosjektene...
Jeg tar meg selv å si til meg selv at snart, snart får jeg bedre tid, skal jeg skrive mer, gjøre mer, være et bedre menneske. Men jeg lyver for meg selv. Bevisst og uten skam. Det blir det ikke et godt liv av...
